I går kveld hadde vi første møte med lesegruppen hvor vi leser Merleau-Ponty. De fleste der var PhD-studenter. Det var den mest sofistikerte samtalen jeg kan huske å ha vært med på. I den grad jeg var med på samtalen. Jeg kjente i de fleste der, men det var ikke alle jeg hadde vært i dyp teologisk diskusjon med. Flere av dem hadde en enorm kjennskap til filosofihistorien (Med detaljkunnskap om før-sokratiske filosofer!) og teologihistorien. Jeg følte meg dum. Men det var også veldig lærerikt!
Midt i samtalen satt vi litt fast da vi forsøkte å reflektere teologisk i dialog med M-P. En spurte: “Men hva er løsningen her?” Da svarte en annen: “Løsningen? Vi reflekterer ikke teologisk hvis vi leter etter løsningen.”
Noe å tenke på.
Fiat verba 